Hollerith Pantografiske kortstanse-operasjon

Bildet fra 1940 viser en pantografisk stanse-operatør som legger inn data fra et 1920-folketellingsskjema. Slik som bildet under neste avsnitt; disse fylles ut for hånd av folketellerne. Skjemaet har blitt montert på en rull som kan snus slik at gjeldende stanser (person) er like over den skrå kanten av frontplaten i tre. Hvert slag krever at operatøren plasserer pekepinnen over det tilsvarende hullet, en arbeidskrevende, møysommelig og feilutsatt jobb. Hollerith selv sa i en av sine patentsøknader: «Når de forskjellige gjenstandene er blitt transkribert på denne måten, kan det være ønskelig eller nødvendig å verifisere, helt eller delvis, nøyaktigheten av slik transkripsjon.» [Truesdell, s.37] Uansett, den pantografiske stansen i Smithsonian-museet sier «THE TABULATING MACHINE COMPANY, WASHINGTON, D.C., System Patented 8. januar 1889», i god tid før folketellingen i 1890, og den var mer nøyaktig og brukervennlig enn jernbanebillettslageren, og tillot også mer data per kort.

Bildet fra 1950 (under) viser hvordan folketellingsskjemaer ble behandlet på samme måte som de har vært siden 1890, men nå med en bedre kortstans: IBM 012 fra 1925, som kan minne om det numeriske tastaturet på et moderne tastatur.

I 1910 ble det utført noen feilkontroller av tabulatorene selv… «Hvis hele fargen, for eksempel, ble stående uten hull, ville kortet ikke registreres og derfor ikke ringe klokken som operatøren lyttet etter. Kortene ble også avvist hvis de var «feilformatert» eller på annen måte mekanisk defekte. Disse avviste kortene ble undersøkt og de manglende gjenstandene ble erstattet – eller nye kort, i samsvar med de mekaniske kravene, ble stanset. I tillegg til disse defekte kortene, var det mange kort som inneholdt gjenstander som var så inkonsekvente at de reiste spørsmål om nøyaktigheten til enten stansingen eller de opprinnelige skjemaene som stansingen var tatt utgangspunkt i. Verifikasjonskjøringen fra 1900 ble designet for å ta vare på begge typer defekte kort. I forkant av endelig tabulering av kortene, gjennom en spesiell tilkoblet maskin som kunne avvise, ikke bare ufullstendige og defekte kort, men også de med inkonsekvente gjenstander, gjenstander som ellers ofte er gjenstand for spørsmål om nøyaktighet, og et betydelig antall gjenstander med sjelden forekomst hvor det var ønsket å gjøre ekstra undersøkelser for å være sikker.»[Truesdell, s.94-95]

Disse verifikasjonskjøringene var kanskje det første eksempelet på «programmering med ledning», som ble muliggjort av Holleriths oppfinnelse av ledningspanelet for hans «Type 1 Tabulator» i 1906.

Referanser
· 1920 Oversikt, United States Census Bureau.
· 1920 Federal Population Census Schedule, raogk.org ("Random Acts Of Genealogical Kindness").
· U.S. Bureau of the Census Tabulating Machine, Smithsonian nasjonalmuseum om Amerikansk historie, som bemerker at folketellingen fra 1920 ble tabulert på maskiner utviklet internt av Census Burueau, for å unngå å betale leie til Hollerith-selskapet slik det gjorde i 1890 og 1900.
· Hollerith Pantographic Card Punch,Smithsonian nasjonalmuseum om Amerikansk historie. 
· Truesdell, Leon E., The Development of Punch Card Tabulation in Bureau of the Census 1890-1940 , Bureau of the Census, US Government Printing Office, Washington DC (1965).

Dette er en oversettelse av en annen artikkel. Følg linken under for å komme til den opprinnelige nettsiden (engelsk) http://www.columbia.edu/cu/computinghistory/ppunch1919.html